Et drap etterforskes i Second Life

På NRK beta sin nettside omtales en episode av CSI hvor etterforskerne må inn i Second Life for å finne en morder. For de som ikke vet det så er Second Life et virtuelt nettsted. Et sted hvor man kan lage en avatar (elektronisk kopi av seg selv), gå rundt i den virtuelle verden og møte andre avatarer. Man kan kjøpe hus, få seg jobb og sikkert kjæreste og barn også.

Tydeligvis er det nå også mulig å begå mord i Second Life.

Det er ihvertfall enda et eksempel på hvordan ulike medier blandes. Selve tv programet blir ikke mer interaktivt, men man får en annen verden rundt.

Gratis spill - blir til gull!

Spillselskapet Sulake hadde i 2006 en omsetning på 305 millioner kroner på å gi bort gratis spill. Forklaringen er at de står bak suksessen Habbo hotell. Et onlinespill hvor det er gratis å spille, men man må betale noen få kroner for å kjøpe møbler etc.

Det er enkelt å betale barna trenger bare å låne mobilen til mamma eller pappa så vips kan de møblere så mye de vil. Pappa får en hyggelig telefonregning på alt fra noen hundrelapper til noen tusenlapper.

Kan man overføre dette til en digital fortelling? Er det mulig å gi bort selve historien og få ”leseren” til å betale litt for ”opplevelsen”?

Knol - et nytt nettleksikon?

Mye tyder på at både Wikipedia og tradisjonelle oppslagsverk snart vil få en ny konkurrent. Google lanserer snart sitt eget oppslagsverk Knol. Intensjonen er at fagfolk skal skrive korte artikler innen spesielle fagfelt. Disse artiklene er en bit kunnskap og kalles for en knol. Dersom artikkelforfatteren velger å ha reklamespots ved siden av artikkelen har han mulighet for å få inntekt fra siden.

Lesere av artikkelen skal ha mulighet for å rangere tekstens nytteverdi. Hver gang noen klikker på reklamen knyttet til artikkel skal inntekten av klikket deles mellom Google og forfatter.

Det skal ikke mye fantasi til for å forstå at dette vil være en utfordring ikke bare for Wikipedia. Personlig tror jeg dette er en trussel også mot forlags leksikonsatsinger. Her får brukerne av nettet en gratis tjeneste for å finne korte “knoller” av informasjon som er typisk nettopp for leksikon.

Men den forfatter som skriver for dette mediet må være advart. Dersom teksten ligger fritt tilgjengelig på nettet, så er det sletts ikke sikkert at teksten vil bli godkjent for opptak i NFF.

Wikipedia, Wikibloggia, kanskje snart historie?

Tenk deg tanken! Om det i Aschehougs leksikon Store Norske hadde stått en artikkel skrevet av William Nygaard. Artiklen hadde fortalt om hans opplevelse av å spise på sin favoritt restaurant.

Det er for dumt tenker du kanskje. En slik subjektiv opplevelse har jo ikke noe i et leksikon å gjøre. Allikevel er det noe tilsvarende Wikipedia grynderen Jimmy Wales har gjort. IT-Avisen forteller i sin artikkel Splittelse i Wikipedia at Jimmy Wales har skrevet en artikkel i Wikipedia om maten han fikk servert på en restaurant i sør-afrika. Han har altså delt sin subjektive opplevelse med verden på Wikipedia.

Debatten som har oppstått kan være begynnelsen på slutten for Wikipedia som et “seriøst” nettbasert oppslagsverk. Dersom Wikipedia skal omhandle all verdens trivialiteter og subjektive oppfatninger blir mediet mindre troverdig. Det vil ligne blogg-fenomenet - mange deler banaliteter fra sitt liv med verden.

Fenomenet Wikipedia er et eksempel på hva som kan skje når mennesker over hele kloden går sammen for å lage et felles oppslagsverk. Den siste diskusjonen er også et eksempel på hvor vanskelig det er å styre et slikt felles prosjekt.

Digitalalderens skyggeside

TU.no omtaler i denne artikkelen avsløringen av et stort lukket, norsk fildelingsnettverk. Mer enn 10 000 medlemmer hevder de.

Spesialitet: ulovlig formidling av musikk, filmer og TV-serier fra Norge.

Slik ulovlig distribusjon er til syvende og sist den største trusselen som lurer i nettets skyggeverden. Trusselen om mangfoldiggjøring og uhindret distribusjon av åndsverk over nettet.

Er det først digitalisert kan det spres, kopieres og endres til det ugjenkjennelige. Trusselen er nok størst for musikere, plate- og filmbransje. En stund til kan forfattere håpe at de fleste vil ønske å holde i boken.

Men vi skal sletts ikke være for sikker på det. Andel avislesere synker visst for hvert år. Jo yngre man er,  jo større er sannsynligheten for at man abbonerer på RSS-feeds og ikke aviser. Kanskje vil denne trenden etterhvert gjøre seg gjeldene også innen bokens verden?

I en oppfølgingsartikkel forteller idg.no at politiet har henlagt etterforskningen. Dette til tross for at de hadde god oversikt over miljøet. Det betyr kanskje at man risikofritt kan piratkopiere. Den største trusselen er vel heller om noen store mediekonsern ønsker å statuere et eksempel slik som ble gjort med DVD-Jon.

Min munn er kneblet, men jeg må snakke!

Hva skal du gjøre hvis du lever i et totalitært samfunn. Daglig er du vitne til overgrep, alt fra miljøkatastrofer i Kina til mishandling av fanger på Guatemala-basen til USA. Du vet at dersom du står frem offentlig vil det bli represalier mot deg eller din familie.

Samtidig tillater ikke din samvittighet at du skal ti stille og ikke fortelle om hva som skjer.

Løsningen kan være å benytte WikiLeaks et digitalt nettsted for nettopp varslere. Nettstedet benytter strenge krypteringsalgoritmer for å beskytte kildene mot å bli sporet opp. Les mer om dette i artikkelen ”Legger ut hemmelige dokumenter på nett”.

Artikkelen siterer Jon Bing, ”Dette kan bli problematisk dersom foretningshemmeligheter legges ut på nettet”. Han er usikker på hvor lenge anonymiteten til kildene i så fall kan bevares.

I globaliseringens tidsalder har enkelte globale selskaper større makt enn små land. Det er derfor enda viktigere at anonymiteten til muldvarper hos slike kilder bevares. Hadde jeg hatt opplysninger jeg ønsket å lekke ville jeg nok benyttet følgende fremgangsmåte:

• brukt en offentlig Internett terminal for eksempel på bibliotek, arbeidskontor eller lignende
• opprettet en konto på et nettsted som tilbyr anonymisering (gjør det vanskeligere å spore hvilken maskin du er koblet opp mot nettet fra)
• publisert stoffet på WikiLeaks
• bruk en anonym e-post og varslet aktuelle redaktører/journalister

Det er for øvrig interessant å merke seg at USA, demokratiet og ytringsfrihetens fremste forsvarer, ønsker å stenge nettstedet.

e-bok for 90-tallets lesere

Amazon kindle er en e-bok som ble lansert av Amazon.com Inc i november 2007. Med en skjerm på 6” i diameter er den i et format som faktisk passer til å lese bøker. Skjermen er for øvrig en type electronic paper, som gjør at maskinen tar svært lite strøm. Som leser blir ikke øyene våre slitne av å lese på en slik skjerm, for vi slipper bakgrunnsbelysningen som er på vanlige LCD skjermer. Maskinen er ikke tykkere enn 0,7”, så den passer i de fleste damevesker og i lommen på noen herrefrakker.

Den er knyttet opp mot et utbredt høyhastighetsnett og overføring til e-boken skjer med en trådløs standard spesielt utviklet for å sende tekst hurtig. Samtidig med lanseringen var det over 88.000 titler tilgjengelig. Med maskinen kan man for noen dollar abonnere på ulike RSS feeds, magasiner, laste ned artikler og bøker. En bok fra New York Times bestsellers vil koste ca $10.

Maskinen har kapasitet til å lagre rundt 200 titler. Med andre ord får de aller fleste plass til hele bokhyllen sin på maskinen. Spørsmålet man kan stille seg er hvorfor ikke flere går rundt med en slik maskin?

For egen del tenker jeg at det er noe eget ved å bla i en bok, krølle seg sammen i sofaen. Men kanskje tenker jeg – kanskje kunne jeg likt og klådd litt på denne maskinen. Etter et raskt søk på nettet blir jeg litt betenkt. Mange mener at e-boken har en del svakheter. Les for eksempel omtalen til Robert Scoble (visepresident for media utvikling ved PodTech.net).

Han kritiserer Amazon for å ikke ha tenkt på hvordan maskinen ville bli brukt når de designet den. Knapper er plassert feil, den bruker en gammeldags meny interface og mangler touch screen som brukere i dag forventer. Det er også vanskelig å markere tekst i bøkene man leser og maskinen mangler web 2.0 funksjonalitet.

Kort oppsummert er maskinen altså en moderne 2000-talls gimmick laget for 90-tallets brukere. Tror jeg venter litt jeg.

Forlagsmonopolet står for fall

Rett før jul i fjor startet den svenske forfatteren Linda Skugge opp “publish on demand” forlaget vulkan. Ideen er som hentet fra boken “The long tail” av Chris Anderson.

Når det finnes så mange som har ønske om å skrive en bok, så mange potensielle kjøpere, og i tillegg så utrolig mange nisjer. Da blir det for dumt å la noen få store forlag få lov til å bestemme hvilke typer bøker som skal bli utgitt og av hvilke forfattere.

Med “publish on demand” flyttes den reelle markedsmakten fra forlagene og til kundene, forbrukerne. Alle med forfatter ambisjoner får mulighet til å utgi sine bøker gratis. Mer om dette kan du lese hos ABC-nyheter.

Et annet eksempel på hvordan forlagsmonopolet utfordres av publis-on-demand er det britiske firmaet Tyrannosaurus Press.com. De har spesialisert seg innen nisjen Science-Fiction & Fantasy litteratur og utgir egne bøker. Selv synes jeg sidene gir et inntrykk av at de har mye idealisme, men heller tynt med redaksjonell kompetanse.